Store ambisjoner for CCS på norsk sokkel

20. februar inviterte Energy Transition Norway til seminar om CCS i Innovasjonspark Stavanger. Daglig leder i Energy Transition Norway, Egil Aanestad, ønsket de 65 fremmøtte velkommen.

De geologiske formasjonene på den norske kontinentalsokkelen egner seg godt for lagring av CO₂. Norske myndigheter har ambisjoner om at Norge skal spille en sentral rolle i den videre utviklingen av CO₂-håndtering som viktig klimatiltak. ETN kommer til å ha økt fokus på CCS i tiden som kommer.

Vi har lagret CO₂ på norsk sokkel siden 1996. Undersøkelser viser at det er potensiale for å lagre store mengder av denne klimagassen utenfor norskekysten. Siden 2021 har det vært konsesjonsrunder for CO₂-lagre, og hittil har myndighetene tildelt seks letelisenser og én utnyttelseslisens.

Samtlige lisensoperatører (med unntak av AkerBP) var samlet for første gang i går på ETNs CCS-seminar; Equinor, Northern Lighths, Sval Energi, Wintershall Dea og Horisont Energi.

Ifølge Arvid Østhus i Sokkeldirektoratet, som innledet seminaret med en gjennomgang av status og rammer for CO₂-lagring på norsk sokkel, har flere selskaper har signalisert at de jobber med å nominere ytterligere arealer for lagring.

- Det er høy interesse fra næringen. Stadig flere aktører banker på døren og lurer på hvordan de kan ta del i dette, sa Østhus.

Tildelingsprosessen gjøres etter «åpen dør»-prinsippet. Aktører søker på nominering når de selv mener de har et godt grunnlag for det, og dersom myndighetene finner at søkere har tilstrekkelig finansiell styrke, teknisk og geologisk kompetanse og pålitelighet, lyser de ut det området de selv mener er aktuelt. Siden må det søkes om utnyttelsestillatelse.

- 26 millioner tonn CO₂ er allerede lagret på norsk sokkel. Vi har lært mye i løpet av disse årene om hvordan CO₂ en oppfører seg i disse reservoarene, sa Østhus.

Det finnes flere aktuelle lagringsmekanismer som er betinget av geologien i reservoaret. CO₂en kan bli fanget i porene i selve bergarten. Den kan også fanges i formasjonsvannet, hvor kjemien til vannet er en viktig parameter, eller den kan mineraliseres. Det er denne prosessen som går saktest, og som ender opp med at CO₂en får fast form.

Kontinuerlig overvåking og læring

Sokkeldirektoratet driver med kontinuerlig og overvåkning og læring fra CO₂-lagrene til Sleipner og Snøhvit. Ifølge Østhus er regional forståelse av trykkutvikling er nøkkelen for å optimalisere lagringspotensialet på sokkelen.

Selv om potensialet er stort, er det mange ubesvarte spørsmål knyttet til injeksjonsbiten av verdikjeden til dette nye, norske industrieventyret.

Det er risiko knyttet til lekkasje fra nye brønner og til eksisterende, nærliggende brønner, og utfordringer rundt nedkjølingsprosessen av CO₂-gassen til flytende form. Friksjon i brønnene er et problem som har dukket opp for Northern Lights, som snart er i drift med sin Aurora-lisens.

Forskningsinstituttet NORCE har tatt næringens utfordring med ubesvarte spørsmål på alvor, og jobber for fullt for å etablere en fullskala strømningssløyfe for CO₂ på Ullandhaug. Mer om dette senere i artikkelen.

Status for lisens 007 Trudvang - Sval Energi

Linda Ingebrigtsen, Sub-surface Lead hos Sval Energi, var først ut blant lisenshaverne som presenterte status, ambisjoner, utfordringer og behov rundt realiseringen av sin lisens.

Sval Energi eies av Hitec Vision og opererer Trudvang i partnerskap med Vår Energi Norge og Storegga Norge. Lisensen ble tildelt for 6 måneder siden, og ligger omtrent midt mellom Storbritannia og Norge. Bare 3 mil unna Sleipner-feltet, hvor CO₂ har blitt lagret trygt i 25 år.

Prosjektet er fortsatt i en tidlig fase, men Sval Energi har planer om å lagre 9 millioner tonn CO₂ årlig, tilsvarende en femtedel av Norges årlige utslipp. Reservoarets kapasitet forventes å kunne romme mellom 200 og 300 megatonn over feltets levetid.

Partnerskapet er i full gang med å utforske mulighetene knyttet til lagringspotensial, transportalternativer, potensielle partnere og kunder i Europa, samt tekniske begrensninger med tanke på hvilken type CO₂ som kan mottas, og de nødvendige trykkforhold.

Foreløpig vurderes transport gjennom rørledninger fra land som den mest aktuelle løsningen, men det er også interesse for samarbeid med selskaper som kan levere CO₂ med skip, enten med direkte injeksjon, eller via flytende enheter.

Forventningene er at en endelig investeringsbeslutning vil tas i 2026, med den første injeksjonen planlagt for 2029.

Status for lisensene 006 Havstjerne og 004 Luna - Wintershall Dea

Steinar Kolstø presenterte Luna-lisensen som ble tildelt i november 2022. Den ligger 120 km vest for Bergen, anslås å ha en CO₂-lagringsevne på opptil 5 millioner tonn per år, og eies sammen med TotalEnergies.

En beslutning om konkretisering er sendt inn til myndighetene, og selskapene befinner seg fortsatt i konseptvalgfasen. Planen er å bore en testbrønn i 2025, med en forventet oppstart rundt 2029-2030. Tidspunkt for oppstart er imidlertid avhengig av valg av transportkonsept.

Havstjerne-lisensen opereres i partnerskap med Stella Maris CCS, og forventes å ha kapasitet til å lagre syv millioner tonn CO₂ årlig.

Status for lisens 003 Polaris, og ambisjonene for Gismarvik CO2 Hub - Horisont Energi

Lars Anders Drange fra Horisont Energi ga en kort presentasjon av den nordligste lisensen på norsk kontinentalsokkel - Polaris. Lisensen skal brukes til å lagre CO₂-volumer fra norske og svenske utslippskilder. Selv om beslutningen om konseptvalg ikke er truffet enda, vurderes en direkte offshore injeksjonsløsning.

Gjennom prosjektet Gismarvik CO2 Hub, som ble igangsatt av Horisont Energi i 2021, har selskapet som mål å tilby terminal- og injeksjonstjenester for lisensene som befinner seg utenfor den norske kysten, og betjene både lokale og internasjonale kunder.

Huben som ligger strategisk plassert på sør-vest kysten av Norge består av to store dypvannskaier som tar imot CO₂ og transporterer den ut ved hjelp av rør. Den har en kapasitet på 24 millioner tonn, noe som tilsvarer omtrent halvparten av Norges årlige CO₂-utslipp. Dette gjør anlegget til en av Europas største CO₂-injeksjonshuber.

Status for lisens 002 Smeaheia - Equinor

Norges største selskap har også stor tro på CCS. Equinor så i utgangspunktet for seg at de kunne lagre 15-30 millioner tonn innen 2035, men har nå økt sin målsetning til 30-50 millioner tonn. René Højklint presenterte lisensen Smeaheia, og mener Equinor er på god vei til å få nok lagringsarealer og lisenser til å nå dette målet.

Equinor har to store CO₂-prosjekter på gang: CO₂ Highway Europe - en CO₂-rørledning som skal strekkes over betydelige avstander fra Nordvest-Europa til Norge, og vil koble flere kilder til CO₂-utslipp og lagringssteder sammen.

Norwegian Hub er en CO₂-skipstransportløsning med en mottaksterminal på vestkysten av Norge med en CO₂-rørledning koblet til brønner ved Smeaheia.

Status for lisens 001 Aurora - Northern Lights

Forretningsutvikler i Northern Lights, Jørn-Atle Borsheim, fortalte om den første lisensen som ble utlyst på norsk sokkel.

Aurora er snart i drift, og Northern Lights er godt på vei til å oppfylle målet om å være operativ innen utgangen av 2024. Med en kapasitet på 400 000 tonn CO₂ per år, tar de sikte på å håndtere utslippene fra Brevik CCS og Celsio. Selskapet har også sikret avtaler med to andre kommersielle aktører i Europa.

I dag er fase 2 av anlegget mer enn 90% ferdigstilt, i samsvar med opprinnelige tidsplan og innenfor budsjettets rammer. En rekke alternativer vurderes for infrastrukturen for fase 2, inkludert landbaserte anlegg, skipstransport, og rørledninger.

‍Thermocool – CCS-testsenter på Ullandhaug - NORCE

Norge har lang erfaring med CO2-injeksjon i Sleipner og Snøhvit-feltene, men det fremtidige lagringsbehovet for CO2 er i en helt annen skala.

Hvis de planlagte megaskalaprosjektene skal være på plass innen 2030, haster det å få svar på kritiske spørsmål rundt hvordan CO₂ oppfører seg når den injeseres og lagres i store volum.

- Det er stor forskjell på å injisere og lagre noen millioner tonn til å injisere og lagre millioner av mega-tonn, mener Oddvar Skjæveland i NORCE.

Derfor skal NORCE etablere en full skala CO₂ strømningssløyfe på Ullandhaug, på oppdrag fra TotalEnergies. Målet er å teste og demonstrere injeksjonsdelen av verdikjeden, og anlegget skal være åpent for hele næringen. Håpet er å komme i gang tidlig i 2025.

Konklusjon

CCS-markedet er i eksplosiv vekst og utvikling. Selv om det fremdeles er mange spørsmål som gjenstår å besvares angående strukturen og aktørene i verdikjeden, er det tydelig at lisenshaverne har en felles målsetning: å etablere strategiske partnerskap med erfarne aktører innen ulike deler av verdikjeden for å redusere kostnader og øke attraktiviteten i dette nye markedet.

De aller fleste aktørene har fortsatt ikke landet på konkrete konsepter, men én ting er sikkert.

Ønsket om å gjøre norsk kontinentalsokkel til det ledende området for lagring av CO₂ fra Europa er sterkt og enhetlig blant alle lisenspartnerne på norsk sokkel.