Kraftpotensialet i bølge- og tidevannsenergi utforsket på ETN-seminar
Havforsker: "Gav sannsynligvis det mest omfattende bildet av bølgekraftens status og muligheter i Norge i dag"
Loke Marine Minerals skal anvende den mest ambisiøse og fokuserte ESG- og miljøplanen i mineralindustrien.
Vindenergi. Solenergi. Elektriske kjøretøy. Energilagring. Alt er avgjørende teknologier for det grønne skiftet, og alt er avhengig av mineraler som må graves. Miljøødeleggelsene er uakseptable, sier miljøvernorganisasjonene. Men daglig leder i Loke Marine Minerals, Walter Sognnes, mener behovet gjør at vi ikke har noe valg, og at utvinning på dypt vann kan være et mye bedre alternativ enn gruvedrift på land.
I dag fins det ti-tolv millioner elektriske biler på verdensbasis. Om ti år kan antallet være oppe i 300 millioner. De elektriske bilene trenger batterier, og batteriene trenger mineraler i store volumer. Ifølge IEA sin rapport fra 2021 – The Role of Critical Minerals in the Green Energy Transition - vil behovet for mineraler som nikkel, kobolt og REE bli fire til seks ganger så stort som det er i dag i løpet av de neste 20 årene.
– Vi må forstå at det grønne skiftet innebærer en utskifting av olje med mineraler. Og disse mineralene får vi kun tak i på én måte: Vi må grave de frem, sier Walter Sognnes, daglig leder i Stavangerselskapet Loke Marine Minerals.
Med bakgrunn i dette behovet utvikler Loke teknologi som skal gjøre det mest mulig skånsomt å både lete etter og produsere havbunnsmineraler på dypt vann i lisenser som Loke vil operere i sammen med sine partnere Technip FMC og Kongsberg.
Loke Marine Minerals, som fremdeles har en liten organisasjon med fire ansatte, ble grunnlagt i 2019 med Technip FMC og Wilhelmsen som teknologipartnere og hjørnesteinsinvestorer.
Elektriske biler går ikke på luft og kjærlighet
– Elektriske biler går ikke på luft og kjærlighet. De trenger mineraler. Vi kan trygt si at mineraler er grunnpilaren i det grønne skiftet, sier Walter Sognnes.
I tillegg til elektriske kjøretøy, vil vind-, solenergi, og energilagring spiller avgjørende roller i energiomstillingen. Det resulterer i en dramatisk økning i behovet for kritiske mineraler som lithium, nikkel, kobber, kobolt, mangan og REE.
Bare de neste 25 årene vil vi bruke mer kobber enn det vi totalt har brukt frem til i dag, sier Sognnes.
– Forbruket går rett opp.
Flere fordeler med utvinning på havbunnen
Selv om mineralutvinning alltid vil innebære inngrep som vil være skadelige for naturen, representerer utvinning på dypt vann i følge Sognnes et mye bedre alternativ til gruvedrift på land.
For det første inneholder kanskje kun en halv prosent av massene som graves ut på land mineraler. Det utgjør et betydelig miljøproblem i forhold til energi forbruk, lagring og deponier av avfallsmasse. For det andre har vi allerede gravd så mye på land at de gjenstående områdene som er attraktive for utgraving, ligger i sårbare økosystemer som regnskogen i mellom-Amerika og i Andesfjellene.
I tillegg har dagens gruveindustri store ESG utfordringer, og vi har det kompliserende geopolitiske bildet med utvinning og prosessering av kritiske mineraler:
– I dag produserer Europa kun 1% av mineralene vi selv bruker. Kina er totalt dominerende når det kommer til prosessering av mineraler, og har hatt en langsiktig plan om å dominere mineralmarkedet. Det er ikke en situasjon vi har lyst på, sier Sognnes og sikter dagens situasjon i forhold til Europas avhengighet av russisk olje og gass.
Betydelig høyere anrikning og lite avfall til havs
De gjenværende ressursene på havbunnen er betydelig større enn de gjenværende ressursene på land. For enkelte av mineralene som nikkel og kobolt så er trolig over 80% av de gjenværende ressursene knyttet til havbunnsmineraler.
Selv om man må ødelegge deler av havbunnen i prosessen med å hente mineralene ut, mener Sognnes at vi kan grave mindre og samtidig få ut mer av det vi trenger.
– Norge har vært med å utvikle olje og gass industrien til å komme ned til 3000-4000 havdyp. Loke Marine Minerals bruker den erfaringen og kompetansen til å utvikle teknologien som kan grave frem havbunnsmineralene vi trenger i det grønne skiftet på en bærekraftig måte.
Gründeren, som har startet og drevet flere oljeselskaper siden 2002, sier at sammenlignet med olje- og gassproduksjon er havbunnsmineralutvinning betydelig billigere i både leting og utbygging.
– Der du i olje og gass må du bore mange tusen meter og håpe på det beste, med det resultat at kanskje én av fire brønner er en suksess, bruker vi én promille av kostnadene til å lete frem mineralene til havs, sier Sognnes.
Enklere kartlegging og støvfri teknologi
Han peker på et kart som viser et 4,5 millioner kvadratkilometer stort område mellom Hawaii og Mexico. Dette er den såkalte Clarion Clipperton Fracture Zone som ligger internasjonalt farvann og som er administrert av FN organisasjonen International Seabed Authority (ISA).
– Dette området har vært kartlagt i flere tiår, og man antar at området inneholder 21 milliarder tonn noduler. ISA har tildelt 19 letelisenser i dette området. Med vårt system kan vi produsere ca 2 millioner tonn noduler i året per skip. Dette tilsvarer en bruttoverdi av 50.000 fat olje i døgnet. Miljøbevegelsen tror at vi skal ødelegge hele havet. I realiteten er det en bitteliten bit av havet vi skal bruke til produksjon, sier han.
Loke samarbeider tett med Kongsberg Maritime som har autonome roboter med måleinstrumenter. Loke har selv utviklet ulike roboter som skraper mineralene av havbunnen, og andre roboter igjen som plukker opp de såkalte nodulene.
– Vi har utviklet en teknologi som er nærmest støvfri. Det betyr at vi nesten ikke tar med oss sedimenter opp når vi henter opp noduler. Fordi vi ikke returnerer noen sedimenter tilbake i havet vil dette gi minimal påvirkning av marint liv i nærheten, sier Sognnes.
Resirkulering en del av løsningen
Han er enig med miljøbevegelsen i at resirkulering av mineraler må bli en del av løsningen i framtiden, men at vi foreløpig ikke har noe annet valg enn å grave mer for å dekke det store behovet.
Han illustrerer med at én resirkulert plastikkflaske kan gi høyst én ny plastikkflaske av de gamle materialene, ikke ti nye flasker. I følge Sognnes vil det ta 20-30 år før resirkulering vil være en betydelig del av sirkulasjonen av mineraler.
En betydelig markedsandel
– Vi tror at havbunnsmineraler kan være en betydelig markedsandel. Vi mener at det er teknisk mulig å gjøre det på en miljømessig akseptabel måte, og vi har ressursene til å gjøre det.
– Vi håper på internasjonal lisens før vi får lisens på norsk sokkel, noe vi håper vil skje i 2023, sier gründeren som beskriver Loke Marine Minerals som et oljeselskap uten oljefelt.